ja. noen ting dunkes hardere enn andre, og i denne omgang er det ankelen til ane. det skal sies at den ikke taklet det dunket og knakk, så nå er ane hjemmeværende en liten stund. for å si det sånn. så... siden hun har problemer med å røre på seg, så er det bare å komme på besøk. (helst for å se film, spise mat eller andre ting, men jeg tror kanskje det ikke blir så mye ballspill. for å klare opp i det liksom.)
så ja, bare kom, nå er det ganske garantert noen hjemme. hele tiden. alltid! (ikke bitter jeg, neida...)
så ja, bare kom, nå er det ganske garantert noen hjemme. hele tiden. alltid! (ikke bitter jeg, neida...)
4 kommentarer:
hadde det ikke vært ultra tøft med en helbredet knekt ankel? Da har du isåfall noe å daske i bordet med når din siste bror knekker sin;)
Du biter ikke, ikke enda:) gir deg noen dager før eg tør hevda at du gjer det;)! Ikke dunk så hardt neste gang;) Å veggene er ikke til å gå på!!!!
Ane biter, er kanskje nå æg ska stikka av med filmane mine.
t, jeg hadde drept deg...
Legg inn en kommentar